Jeg er lei wordpress. wordpress er stress! Eller, wordpress er ikke så stress, men jeg liker ikke designredigeringen her. Dessuten er jeg klar for å prøve blogg.no plattformen. Mulig domenet mitt blir gjort om til en portfolio etterhvert! Jeg tror og håper at jeg på blogg.no har ork til å blogge mye oftere!
Det har ganske mye med å gjøre at jeg nettopp har blitt oslobeboer! I morgen begynner skolen, og det gruer jeg meg greit til. Siden jeg begynner rett i 2. klasse på en ny skole. Altså, tok jo 1. klasse i tønsberg da. Bare hvor jeg skal møte opp i mogen forvirrer meg.
Mest av alt så har det med å gjøre at jeg har vært på sykehuset og fått intravenøs kortison. Og ganske så mye med at jeg har fått en diagnose som jeg enda ikke er helt komfortabel med. Eller, egentlig har det vel ikke gått opp for meg enda. Så jeg vil ikke si for mye om den nå. Annet enn at det har vært en slitsom helg, og at blogging ikke blir førsteprioritet.
Når jeg kjørte hjem fra jobb ista, så tenkte jeg at dette var en fin dag, bare fordi alle trafikklysene i byen ble grønne når jeg kom susende i volvoen min (kremt, mamma sin). Så kjørte jeg forbi kinoen/bibloteket/rådhuset. Og der vet dere, der heiset de ned flaggene, som naturligvis flagget på halv stang. Der og da følte jeg meg så utrolig dum. At jeg kunne våge å synes dagen var fin bare fordi jeg fikk grønne trafikklys. Det skjedde noe lignende tidlig på dagen også. Jeg gikk over torvet i pausen på jobb, også tenkte jeg at det var så grusomt varmt, _alt for varmt. Også fikk jeg øye på alle de visne blomstene og gravlyktene midt på torvet. Det spilte vel ingen rolle om det var så grusomt varmt.
Men dere, jeg synes ikke vi skal ha det sånn. Jeg synes ikke vi skal få dårlig samvittighet fordi vi lever, og smiler. Jeg synes vi skal fortsette å nyte de små tingene, og vi får faktisk lov til å klage over været. Det er lov å leve. For vi lever. Jeg synes heller vi skal leve for ofrene i Oslo og på Utøya. Men vi skal selvfølgelig ikke glemme. Vi må aldri glemme det grusomme som har skjedd. Vi skal ikke tenke så mye på det at det tar fullstendig overhånd, men vi skal spre mer kjærlighet enn noen gang, og holde sammen. Vi skal være stolte av å være nordmenn, og vi skal nyte de små gledene i livet.
Etter dette innlegget kommer jeg antageligvis ikke til å skrive mer om grusomhetene. Jeg kommer til å blogge som normalt. Fordi jeg synes vi har nok med å få det smelt i ansiktet hver gang vi åpner en nettavis. Jeg synes ikke vi skal tenke så mye på det. Selvfølgelig på ofrene, og som sagt, på kjærligheten, men ikke akkurat hva som skjedde. Jeg tenkte så mye på det på ferie i Frankrike at tårene og tankene tok helt overhånd. Jeg vil ikke at det skal ta over hverdagen min også. Og bloggen min, er en del av hverdagen. Håper ingen føler jeg er ufølsom som ikke vil blogge mer om det. Det er mulig jeg nevner det, men ingen flere lange innlegg. Jeg synes ikke vi skal sitte inne å tenke, heller gå ut og leve, og spre kjærligheten.
Så, jeg har alt blogget i dag, og jeg burde egentlig løpe å dusje så jeg kan dra å hente kjæresten. Men! Jeg måtte bare vise dere denne musikkvideoen først. Først synes jeg ikke sangen var noe særlig, men etter å ha hørt den et par ganger har den begynt å vokse på meg. Ikke minst tar den seg opp utrolig mye gjennom sangen! Grunnen til at jeg ville vise dere videoen er fordi jeg synes den er så fin. Skikkelig enkel, men følelsesladd og full av kraft. Synes forresten stylingen til Demi Lovato (ja, det er disney-stjerna jeg snakker om, haha!) er flawless. Nydelig!
Av en eller annen grunn synes jeg det er så fint når hun synger Go run, run run. I’m gonna stay right here.
Det er helt utrolig. Jeg har fått plass til alt jeg skal ha med meg til Frankrike i en sånn liten weekendkoffert! Hæ? Sitter igjen som et spørsmålstegn her. Enten har jeg vært sykt flink til å pakke i år, ellerså har jeg glemt halvparten av det jeg trenger. Jaja! Er jo bare en uke. Har man penger, biletter, pass og litt klær klarer man seg lenge. På tal om billetter, kom nettopp på at jeg må huske å printe ut billettene! Mamma og pappa er alt ved rivieraen og kan meddele at det er overskyet, men varmt og godt. Ah, gleder meg! Reiser i morgen. Har en laaang reisedag foran oss, med masse venting på flyplassen i Amsterdam, så blir sikkert en kjedelig dag. Kanskje jeg fåt blogget litt fra Frankrike, får se ..
Har forresten oppdaget en del nye lesere (eventuelt gamle som jeg ikke husker) som har kommentert i det siste. Så, alle lesere, Hva heter du, hvor gammel er du og hvor kommer du fra? Legg gjerne igjen bloggadressen din og!
Du vet du er hjemme alene når du spiser stekte potetbåter til middag, jordbær til dessert, ikke har på noen lys og sitter å ser på en tv-serie som handler om hester. Riktignok ikke bare hester, og riktignok veddeløpshester, men alikevel, hester. Okay, hovedgrunnen til at jeg sitter og ser på Wildfire er at jeg ikke kan fordra å ha et helt tomt hus for meg selv. Riktignok er det deilig innimellom, men når mørket kommer er jeg ikke så høy i hatten.
Nei, nå må jeg tilbake til veddeløpshestene mine. Ciao!
Litt sommerlig inspirasjon. På mandag stikker jeg til Frankrike i drøyt 1 uke, og som jeg gleder meg! Blir vel ikke akkurat Malibu og klubber langs stranden, i og med at mamma og pappa også skal, men skal da klare å ha det gøy likevel. Kjæresten blir med, så blir i alle fall ikke til at jeg kjeder meg alene. Nå stikker jeg til frisøren, snakkes!
Jeg har jo egentlig lovet dere et innlegg om utdanningen min på NKF. Jeg rekker ikke skrive så mye nå, men tenkte jeg kunne skrive litt i alle fall. Jeg ble i vår ferdig med mitt første år på NKF Grafisk Design i Tønsberg. Skolen i Tønsberg har hatt sine positive ting, og sine negative ting. Vi har vært få elever, så vi har fått tett oppfølgelse av lærerene. Vi har kunnet stille spørsmål til enhver tid, og dette har selvfølgelig vært noe av det beste med utdanningen i Tbg. På den negative siden har det sosiale miljøet vært svært lite, da aldersgruppa har vært alt fra 19-31. Dette er visstnok vanlig på de andre skolene også, men da vi ikke har vært mer enn 14 elever i klassen, har dette satt en liten stopp for det sosiale.
Utdanningsmessig har det vært spennende og lærerik, og helt annerledes enn det jeg trodde. Vi har laget alt fra egene skrifttyper til filmplakater. Den siste oppgaven vi hadde i semesteret var å lage en serie på 3 pakninger fra et parfymeri, knallgøy! Jeg håper og tror jeg har blitt bedre på den grafiske biten, og gleder meg til å jobbe videre med grafisk design.
Så til biten hvorfor jeg valgte å skrive dette innlegget akkurat i dag. Jeg fikk en smule sjokk, og en hel del angst da jeg plutselig oppdaget at 2.klasse grafisk design starter 15. august på skolen. Alle de andre klassene starter senere, og noen ikke før 23. Grunnen til at jeg bryr meg om dette er fordi jeg har byttet til Oslo for å ta mitt andre år der. At jeg gruer meg, er vel en underdrivelse. Magen min slår salto akkurat nå. Tror ikke det blir så ille å flytte til Oslo. Tror faktisk jeg skal klare det :-) Men å begynne på en helt ny skole, i 2.klasse, hvor alle elevene allerede kjenner hverandre. Hjelpes. Kan ikke si jeg gleder meg til å troppe opp 15. august, uten å ane hvilken klasse jeg skal gå i, og uten å vite hvordan jeg skal finne klasserommet jeg skal møte opp i.
Sommergul kjole fra Lindex i bursdagsfeiring for verdens fineste 1-åring. Iskaffe i varmen. Dagens innkjøp som jeg er svært fornøyd med. Dagens, vintage shorts fra Levis og Wildfox tee. 50 % på noen få ting på Make up store. Digger forresten den glitterneglelakken. Den er i farge 002 og heter Asun. Den er mye mer rosa på neglene, og minner meg om rosa muffins og prinsessebursdag, liker. Forresten, som grafisk designer in the making må jeg si at jeg elsker utseende på produktene fra Make up store. Spesielt neglelakkene.
Emma Watson/ for 
